Klokken tikket sakte. Endelig var dagen der, dagen vi skulle på vårt første Hackathon. Vi hadde diskutert det i ukesvis og prøvd å planlegge, selv om det var uten nytte da vi enda manglet oppgavebeskrivelsen som først kom på arrangementet. Gjengen var i godt humør og hadde med seg alt for mange skjermer og tastatur. Kode-maskinen Sondre hadde til og med fått med seg den stasjonære PC’en.

Da vi først ankom og ble tatt i mot til velkomsten, ble det hele plutselig mye mer seriøst. Det var flotte innlegg av både Egde, Fædrelandsvennen, Kristiansand Kommune og Seamless. En ting var i hvert fall sikkert, det var enighet om at oss IT-studenter er fremtiden. Det ble til og med lyst ut et par stillinger under velkomsten, noe som ble tatt godt i mot av jobb-sultne studenter.

Så gikk konkurransen i gang. Vi fikk beskjed om å komme med en løsning som skulle gjøre Universitetsbyen mer attraktiv, så det var en veldig bred utgave. En forventning var at vi skulle ta i bruk datasettene vi fikk utdelt, så dette ble en av de første prioriteringene.

Da vi kom ned på kontoret vårt (som var en levende badstue de første timene  før vi fikk en vifte og litt air condition) var det viktig for oss å orientere oss og prøve å legge en plan for gjennomførelsen. Det ble hengt opp post-it lapper og diskutert frem og tilbake. Noe av det som slo oss først var at det var mye lokasjonsdata tilgjengelig, kategorisert slik at «idrett» inneholdt idrettsarenaer, «rekreasjon» inneholdt turløyper og utkikkspunkt og «kultur» inneholdt teater og konsertarenaer.

Vi kom frem til at vi ønsket å gjøre noe rettet mot nyinnflyttede, men som også kunne tas i bruk av beboerne av Kristiansand. Det kom frem fra flere av gruppemedlemmene som er oppvokst på østlandet at det var noe vanskelig å finne ting å gjøre da de flyttet ned hit. Etter mye om og men kom vi frem til ideen om KrsEvent. «Kortfattet» forklaring følger:

«En interessebasert løsning for studenter og beboere i Kristiansand generelt for å opprette og dele/delta på arrangementer opprettet av enten studentene selv, studentaktiviteter, Universitetet i Agder eller Kristiansand Kommune med næringsliv. Google’s API for kart-data bidrar ved at det legges inn markører for relevante lokasjoner innen ulike kategorier som idrett(fotballbaner, idrettsarenaer generelt), rekreasjon(turstier og utkikkspunkter) eller kultur(teater, musikalske innslag). På denne måten kan enhver bruker få tilpasset sitt tilbud av aktiviteter basert på egne interesser».

Da vi var enige om ideen var vi effektive med å komme i gang. Vi jobbet strukturert og hardt mot det endelige målet som var å ha en komplett løsning. I og med at dette var en ide-konkurranse i tillegg til koding, så var det viktig å spikre business delen. Da meg og Erik hadde en del erfaring med business planer etter grunderfaget vi tok i høst, satte vi i gang med å lage et Business Model Canvas.

Vi fikk spikret ideen, programmert til øyelokkene nesten ble for tomme (eneste laget hvor alle deltakerne var våkne hele arrangementet, pågangsmot eller idioti?) og det endte med en stresset gjeng som skulle prøve å pitche mest mulig av ideen og det vi fikk produsert på bare tre minutter.

Det var et lykkens øyeblikk da vi hørte dem annonsere de tre magiske ordene: «Salt Mine Workers», og smilet forsvant ikke med det første. Det var kombinasjonen av en sterk teknisk løsning, samt en gjennomførbar og nyskapende ide, som gjorde at vår kjære Bachelor-gruppe klarte å ta flagget til topps.

 

Av Robin Amir Rondestvedt Moudnib, Leder Systematicus

(Og vinner, Hackathon 2017)