Om meg

Mitt navn er Kevin Benjamin Zeppo Adriaansen, og jeg jobber som prosjektleder ved Universitet i Agder samtidig som jeg tar en fulltids master i informasjonssystemer på samme plass. Gjennom dette innlegget skal jeg skrive litt om hvordan jeg landet denne jobben, litt om hvordan det er i forhold til studiet og hvordan det er å bli kastet ut i en slik jobb rett etter en bachelor. Men først kan jeg fortelle litt om meg selv.

Som sagt er mitt navn Kevin Benjamin Zeppo Adriaansen, jeg er 22 år gammel og kommer fra Mandal. Jeg har hele livet vært veldig interessert i alt som har med PC å gjøre. Jeg kan huske at meg og min bror satt og utforsket den digitale verden med vår første PC i 2000 som kjørte Windows 2000. Etter dette ble det innført IT som fag på barneskolen, ungdomsskolen og videregående, hvor jeg selvfølgelig var med hele veien. Allerede på videregående ble jeg ansatt som hjelpelærer for de andre medstudentene innenfor IT faget. Etter videregående valgte jeg å studere IT ved UiA fordi det virket veldig relevant i forhold til mine ønsker av studie og fordi det var på sørlandet.

Studiet

I vår fullførte jeg en bachelor innen Informasjonsteknologi og informasjonssystemer ved Universitetet i Agder. Et studie som jeg anbefaler til alle som er interessert i IT rett og slett på grunn av hvor godt det er bygd opp mot hva næringslivet trenger. Studiet fokuserer ikke på dybdekunnskap men heller på breddekunnskap, slik at studenten har erfaring innenfor mange forskjellige områder. Dette er veldig lurt ettersom jeg har erfart at selve dybdekunnskapen får en først når arbeidslivet begynner. Her bruker en da studiet mer som en støtteressurs og ikke som en ferdig løsning. Ved UiA har jeg også erfart at det er relativt lett å engasjere seg i mer enn bare studiet, her snakker jeg da om for eksempel hjelpelærerstillinger, Systematicus, praksisprosjekter (internship), forskjellige arrangementer som bedriftspresentasjoner og mer. Dette hjelper en med å komme nærmere næringslivet og skape kontakter før en kommer ut i jobblivet. For min del var dette en av hovedårsakene til at jeg fikk prosjektlederstillingen jeg har nå, men litt mer om dette senere.

Bakgrunn og søknadsprosess

Jeg begynte mitt arbeidsliv innen IT som 18 åring, innenfor privat sektor. Først innen salg, men jeg gikk raskt over til en rådgiverstilling og opplæring innen IT. Våren 2017 ble det tid for å skrive selve bacheloroppgaven. Her valgte jeg og min gruppe å gå for en oppgave gitt av CoWorx som handlet om å lage et nytt bookingsystem. Det var en helt ny opplevelse å programmere et produkt for en reell kunde hvor det vi skulle programmere var en helt ny teknologi for oss. Prosjektet hadde dermed mange opp og nedturer, men til slutt fikk vi lagd et produkt vi var fornøyd med (se BAM, book-and-meet på kompetansetorget). Med det ferdige produktet stod jeg og min gruppe og presenterte det vi hadde lagt i vrimlehallen på UiA campus Kristiansand. Her var det mange som stakk innom standen vår og fikk prøvd ut produktet vårt og snakka litt om prosessene og tankene rundt det.

Med bacheloren i lomma og sommerferien foran meg begynte jeg å tenke på om jeg ville ta en master eller om det var på tide å gå ut i en fast fulltidsjobb. Før jeg fikk tatt en beslutning på dette ble jeg ringt opp av STA leder Kai Steffen Østensen hvor han forklarte at han hadde hørt mye bra om meg og det produktet jeg og min gruppe leverte til bachelor og om jeg var interessert i en prosjektlederstilling for UiA. Dermed ble noe av sommerferien brukt på å komme inn på samtaler med ledere og prosjekt interessenter hvor vi hovedsakelig snakket om meg og hvordan jeg ville gå frem for å løse prosjekt oppgaver og tanker rundt det. Jeg fikk beskjed om at jeg ville bli oppringt etter sommerferien med svar på om jeg fikk stillingen og om prosjektet fikk klarsignal fra ledelsen. Dermed 2 uker før studiestart fikk jeg en telefon hvor prosjektleder stillingen ble tilbudt, noe jeg takket ja til.

Prosjektet

Prosjektet jeg jobber med handler om at grupperommene på UiA er ofte fullbooket døgnet rundt, selv om det egentlig skulle ha vært plass til alle. Dette er fordi mange rom blir booket men aldri tatt i bruk og det finnes ingen automatisk system på UiA for å sjekke dette eller løse denne problemstillingen. Samtidig har UiA ingen statistikk eller analyse data å gå etter, samt flere mindre problemer og deler som involveres i prosjektet. Det er dermed opp til meg å løse dette på en god måte med et gitt budsjett og ressurser til rådighet. All slik informasjon er spesifisert i en konseptskisse som ble levert til meg ved prosjektstart.

Kort oppsummert kan en si at prosjektet må foreta seg disse problemstillingene: Grupperom reglementet, tekniske løsninger (både eksisterende og nye), effektivisere bruk av areal, synlighet av hvem som reserverer, innendørs navigasjon, rombase (stort problem), labber, undervisningslokaler, kunstfag (eget reglement), måling av effekter og innsamling av statistikk og data, tilgjengelighet på informasjon.

Jobben

Når jeg skriver dette har jeg jobbet med prosjektet i noen måneder. I denne perioden har jeg erfart at å starte i en slik stilling hadde en vanvittig bratt lærekurve, men jeg mener personlig at jeg takler det bra. Det første jeg støtet på var hvordan det er å jobbe i offentlig sektor, spesielt hvor mange regler en må forholde seg til og litt større summer en snakker om. Det jobbes også litt annerledes enn hva jeg er vant til, mest sannsynligvis på grunn av størrelsen på UiA (ca 1300 ansatte). Jeg begynte prosjektet med å hente inn råd og veiledere fra mine kontakter som jeg har bygget opp gjennom årene for å få erfaringer og feedback på hvordan jeg skulle gå frem. Jeg fikk mye bra feedback og hjelp, noe som desidert har vært en av suksessfaktorene så langt. Ettersom dette er et forprosjekt som skal «selges» til ledelsen for å få ressurser til videre gjennomføring av prosjektet, har jeg foretatt meg store kvantitative og kvalitative undersøkelser for datainnsamling slik at jeg kan støtte opp mine konklusjoner. Under denne datainnsamlingen kom det frem mange poenger og temaer som ikke ble spesifisert i konseptskissen og som ikke jeg eller prosjektgruppen hadde tenkt på. Dette viser bare til hvor viktig det er med en grundig analyse fase og involvering av brukere for innputt. Som allerede nevnt er UiA en ganske stor organisasjon og jeg må dermed forholde meg til mange personer og avdelinger. For eksempel har prosjektet måtte forholde seg til drift, IT, timeplankontoret, eksamenskontoret, kommunikasjonsavdelingen, handelshøyskolen, kunstfag fakultetet, andre vitenskapelige fakulteter, integrasjonskontoret, kontoret for personvern, prosjektkontoret osv. Dette viser til hvor komplekst et slikt prosjekt fort blir, noe som også har vært et stort tema i bacheloren, altså hvordan holder en kontroll på et prosjekt. For min del brukte jeg UiA sin metode for prosjektgjennomføring (UiA prosjekt) sammen med Difi sin tilnærming og maler for dokumenter. Ved bruk av slike metoder kunne jeg alltid vise til hvem som gjorde hva i prosjektet og hvilken status alle de ulike delene av prosjektet hadde.

Som prosjektleder har jeg også en del ansvar, spesielt da å faktisk levere et forslag til en god løsning på problemet. Det som er veldig fint med stillingen er at jeg styrer min egen dag helt fritt. Dette betyr at noen dager går til møter og andre dager går til å sitte på kontoret og forske på gode løsninger, men at jeg styrer hva som skjer alle dagene helt selv.

Studiet har hjulpet meg med å klare prosjektet. Først og fremst har studiet gitt meg grunnsteinene nødvendige for å gjennomføre prosjektet. For eksempel grunnreglene i offentlige anskaffelser, den tekniske bakgrunnen, metoder og fremgang i prosjekter. Det som er problemet er at jeg kan lese så mange artikler og bøker jeg vil, men jeg ville fortsatt ikke ha hatt den kunnskapen jeg har i dag som jeg har fått gjennom jobberfaring. Jeg mener også at erfaring er like viktig hvis ikke mer viktig, enn å kunne vise til utdannelse når det kommer til å søke jobb. Det er også noe annet å jobbe mot et virkelig prosjekt som dette i forhold til et skoleprosjekt. Spesielt har jeg følt at jeg engasjerer meg veldig mye mer i prosjektet og føler et eierskap til prosjektet noe som gjør at jeg yter mitt ytterste for å gjennomføre et vellykket prosjekt. Så langt er denne type stilling noe jeg desidert kunne ha jobbet med videre i livet spesielt på samme arbeidsplass.